Telenor og kulturtyveriet

21 film- og plateselskaper, interesse- organisasjoner og fagforeninger går til retten med krav om at Telenor må stenge tilgangen til The Pirate Bay for norske brukere. - Rettighetshavernes tålmodighet har nå tatt slutt. Kulturtyveriet må opphøre og det må Telenor medvirke til, sier direktør Cato Strøm i TONO til NRK. Telenor på sin side mener at kravet er like meningsløst som å stille en produsent av stiger for retten fordi stigene kan brukes til innbrudd. Hvem har rett?

Rettighetshaverne er åpenbart inspirert av rettsaken mot The Pirate Bay i Sverige og legger opp til samme prinsipp; det er nytteløst, for komplisert og i strid med personvernet å overvåke og straffeforfølge enhver som laster ned ulovlig. Derfor konsentreres innsatsen om de som legger til rette for ulovlig nedlasting. I Sverige gikk det greit. The Pirate Bay ble dømt fordi de åpenbart kjente til at hovedaktiviteten på nettstedet var ulovlig fildeling, samtidig som de ignorerte og ga fullstendig blaffen i alle forsøk fra rettighetshaverne på å begrense eller stoppe virksomheten.

Kan en slik tilnærming overføres til Telenor som leverandør av generelle nettverkstjenester? Her er det umulig å spå noe som helst når det gjelder utfallet. Telenor har fått mange reaksjoner fra bransjen som mener selskapet har et aktsomhetsansvar som leverandør. De er åpenbart klar over at omlag 140.000 norske brukere aksesserer The Pirat Bay hvert døgn via Telenor, og at denne aksessen i hovedsak er knyttet til ulovlig fildeling. Spørsmålet som retten må stille er om Telenor her har et slikt aksomhetsansvar og om de oppfyller det så langt man kan forvente. Dersom svaret er nei, kan saksøker nå fram med å få retten til å pålegge Telenor å vise aktsomhet, det vil si stoppe den ulovlige aktiviteten. Dette blir både spennende og interessant.

For underholdningsbransjen og fagforeningene med TONO i spissen, er saken mer å regne som en diagnose. Ytterligere et tegn på alderdomssvakhet. Istedet for å møte utviklingen og de utfordringene som melder seg med innovasjon og kreative løsninger, setter denne aldersstegne gjengen seg fullstendig på bakbeina i enhver sammenheng og satser på at utviklingen skal kunne stoppes gjennom lover og rettslige avgjørelser. Utviklingen innenfor digital distribusjon har vært klar, tydelig og ikke til å ta feil av i flere år nå. Likevel har man ennå ikke klart å samle seg om en strategi som kan være resultatorientert og holdbar over tid. Teknologiutviklingen og arbeidet med rettighetsproblematikk har ikke fått nødvendig oppmerksomhet, noe som har medført at det inntil for ganske kort tid tilbake ikke eksisterte noe etablert norsk eller internasjonalt nettsted for digital distribusjon som var 100% tilgjengelig for norske brukere - untatt iTunes selvfølgelig. Platekompaniet har nylig lansert en nedlastingstjeneste som har fått bra kritikk og som representerer den innovasjonen som jeg etterlyser på dette området, men det virker i hovedsak som om bransjen samlet fremdeles mener at all musikk skal kjøpes på CD gjennom butikk eller netthandel. TONO trenger ikke ytterligere kommentar. De virker aldeles fastlåst i den sosialdemokratiske innkrevingsrollen.

Mulighetene er mange dersom man retter blikket litt forbi nesetippen. Musikk og filmer kan distribueres gjennom digital nedlasting, som tradisjonell CD, som delux utgaver med bonusmateriale eller som prosjekt der interesserte inviteres med til å følge hele den kunstneriske prosessen fra idè til ferdig produkt (som hos ArtistShare). I tillegg kan streamingsteknologien utvikles videre med tilleggstjenester som vil kunne gi et fullgodt tilbud til alle som ikke har behov for å "ta på musikken". Det går helt greit å kjøre en hel fest på Spotify om man vil.

Det er ikke vanskelig å forstå at rettighetshaverne ønsker å få betalt for arbeidet de gjør. Dette er også en forutsetning for at det i det hele tatt skal bli skapt noe. Det er heller ikke vanskelig å forstå at bransjen blir provosert av reinspikka tyveri som det ikke blir reagert mot. Spørsmålet er om et søksmål mot Telenor er vegen å gå. Kanskje vil det bare ha underholdningsverdi for spesielt interesserte? Kanskje vil det bidra til at et norsk piratparti ser dagens lys? Slik gikk det i Sverige.

Rettighetshaverne burde ha oppmerksomheten rettet mot hvordan de kan gjøre kommersiell bruk av den nye teknologien og den enorme kundemassen som er tilgjengelig via en satsing på nettet - ikke mot søksmål og paragrafrytteri.